|

I tusner av år har Kypros vært en smeltedigel av store sivilisasjoner. Fra de neolittiske bosetningene på den nordlige kysten, til de Egyptiske, Persiske, Romerske, Venetianske, Ottomanske og Britiske imperier, har Kypros sin stratigiske beliggenhet i krysset mellom øst og vest gitt øya en rik og fargerik historie over flere århundrer. I løpet av sin dramatiske fortid har Kypros blitt besøkt av blandt annet romerene, Aleksander den Store og Rikard Løvehjerte, som alle har etterlatt sitt unike fotspor.
Kypros fikk sin første bosetning i den tidlige steinalder, og en fasinerende samling av gjenstander fra huleboernes tid rundt år 7000 f.Kr. kan bli sett i Kypros sine museer.
Fra år 3000 til 700 f.Kr. begynte Kypros å utvikle seg til et handelssenter som tiltrakk seg handelsmenn fra alle sider av Middelhavet. Bosettere tiltrukket av nye muligheter ankom fra Tyrkia og Syria og tok med seg Phoenicians Levantine arkitektur, keramikk og metall.

I den 6. århundret f.Kr. tok Perserne Kypros som base for sine kriger med Hellas frem til 333 f.Kr. da Aleksander den Store overvant det persiske imperiet. Kypros ble så styrt av Ptolemeusen av Egypt i 250 år, helt til Roma annekserte Kypros i flere år. Til slutt ga Julius Cæsar Kypros tilbake som gave til hans elskerinne, Cleopatra, den siste av ptolemeusene, i år 46 f.Kr. Etter hennes død hadde Keiser Augustus endelig muligheten til å legge Kypros til landområdene til det romerske imperiet.
Mellom de 1. og 10. århundrene fortsatte flere samfunn å dukke opp på Kypros, med muslimske og bysantinske bosettere som levde sammen i relativ harmoni. Dette ble det imidlertid slutt på i år 965 e.Kr. når bysantinerne tok full kontroll i Kypros etter å ha overvunnet den muslimske kalifens egyptiske flåte. Kypros fikk igjen lide for sin geologiske situasjon i 332 og 365, når voldelige jordskjelv ødela mange av øyas byer.
Det bysantinske styret varte fram til det 12. århundret, da konge Rikard Løvehjerte overvant prinsen og ga Kypros til Guy de Lusignan, et medlem av det franske kongehuset, for å finansiere sine ekspedisjoner. Lusignanerne bodde på Kypros i 300 år, fra det 12. århundret til 1489, da venetianerne erobret øya og bygget det imponerende Kyreniaslottet samt mye av den kjente arkitekturen i Famagusta og Nicosia, noe som er vel verdt et besøk.
Den ottomanske perioden begynte i 1571 og varte i mer enn tre århundre. Under denne perioden begynte de to kypriotiske samfunnsgruppene, tyrkere og grekere, å forme seg. Det var i denne tidsperioden at britene ble gitt retten til å styre Kypros på vegne av sultanen, i en avtale som ble gjort i 1878 og som varte frem til slutten av den første verdenskrig.
|